Man kjøper en ny bil, bruker flere hundre tusen kroner og føler glede i tre måneder. Så betaler man gjeld og renter en god del av livet sitt. Man betaler en feriereise og blir glad i noen få måneder, og man forteller til venner om hvor man har vært. Gleden slokner med tida, alt blir bare utydelige erindringer om ett eller annet sted som man likevel ikke hadde nok tid til å bli virkelig kjent med…
Man bruker mye penger på rare ting som ofte gir falsk fornøyelse (jeg sier ikke at å reise som turist nødvendigvis er det), men at man bruker for eksempel 5000 kroner på seg selv, noe som er mellom 50 og 100 ganger mindre enn det man betaler en ny bil, kan bli vanskelig.
Kroppen og hjernen vår er noe som bør fikses av seg selv bare vi er tålmodige, standhaftige, utholdende, stolte, ofte lydige nok osv… Den beste organisme er den som må bry seg minst om, men som likevel virker…Store ord som: ”dette må jeg klare selv” smisker med vårt eget ego – akkurat som om vi er en ”tysk maskin” (det var en gammel Mercedes-type som kunne kjøre mer enn 1 mill. km.). En maskin som ikke kan slites ut. Som må reparere seg selv og ikke trenger oljeskift så ofte.
Men det er ikke sånn. Sannheten er at vi slites i hverdagen, men til forskjell fra bilene våre som står under vårt oppsyn alle dager i løpet av året, er vi for lite oppmerksomme på oss selv på den samme måte. Og andre, som kunne gitt oss nødvendig ”vedlikehold”, tror vi for lite på. Rett og slett slites vi sakte og sikkert, og i altfor liten grad legger vi merke til forfallet. Vi tror hele tida på at organismen skal regenereres og fikses av seg selv, tøyer oss selv i det uendelige, og da kommer det. Paff, rett i trynet… Angst, depresjon… STRESS. Jeg skriver det med store bokstaver fordi moderne medisin trolig kommer til å finne ut i framtida det som gamle kinesere oppdaget for flere årtusen siden. At dårlig psykisk tilstand er den største årsaken til dårlig helse hos mennesker…(kanskje vil vi da i kinesisk ånd komme til å betale våre leger å holde oss friske, å forebygge, ikke bare la oss reparere når vi blir syke).
Og da kan man vurdere på nytt de 5000 kr. (de beste hypnoterapier varer mellom 6 og 9 timer), det ”magiske” tallet, og tenke over at det er mulig å få hundrevis av kroner tilbake i avkastning for hver eneste krone man investerer i sin egen psyke? Uansett om det gjelder forebygging eller helbredelse.. Når det gjelder hypnoterapi (sikkert ikke bare den), svarer jeg med et stort JA. I terapien ”tjener” man lett de 500.000 kr som de bilene koster som mange kjører rundt med i dag. Alt dette ved å investere pengene der hvor pengene faktisk skapes – i oss selv. Ved å tenke klarere, å konsentrere seg bedre, huske bedre, ha mer energi, lære bedre. Ved å føle mindre skyld er vi mindre avhengig av andre (mennesker liker å dømme hverandre) og friere til å utfolde oss. Ved å bli mer bestemt og sikker på seg selv får man brukt sine egne ressurser og oppfylt egne drømmer. Man kan være rolig, avslappet og selvsikker og mye, mye mer. Ofte tenker jeg at veien til suksess i dag ikke går gjennom selvforbedring, men ved å fjerne hindringer som vi legger for oss selv… Slik tjener man det man vil (ofte ved først å bli bevisst hva man virkelig vil)…
Og av og til trenger man ikke tjene noe i det hele tatt i materiell forstand – for noen er det nok å finne sin lykke i vanlige ting som virkelig betyr noe, og som man har oversett og glemt for lenge siden. Oberst Aureliano Buendia i Gabriel Garcia Marquez’ ”100 års ensomhet” pleide, på den tida han ikke var geriljaleder, å lage små gullfisker hjemme på sitt lille verksted. Sir Isaac Newton var faktisk en flink urmaker, en obskur alkymist og ca. to år var han fysiker også… Alt etter interesse og personlighet…
Sanjin Salahovic
-hypnoterapeut MAEPH/MNFKH-
-reg.tankefeltterapeut MNLH-