Vi mennesker har en innebygd utbedringsrettet tenkningsmekanisme som, på en veldig ”plastisk måte”, gjør oss i stand til å tilpasse oss og bearbeide vonde følelser. Denne mekanismen fungerer utmerket, og i prinsippet kan alle forandre sine vonde følelser til det motsatte. Men det finnes også tenkningsmekanismer i oss mennesker som er ”feilinstallert” av kulturen, og som hindrer utbedringsinnstilt tenkningsmekanisme i å utføre sin oppgave.
Utdanning i hypnoterapi og praksisen jeg har hatt her i Arendal de siste fem årene, har gitt meg forståelse for hvordan psykiske forstyrrelser oppstår og utvikles i mennesker. Arendal er kjent for sitt omfang av psykiske plager og medisinering/selvmedisinering hos sine innbyggere. Her vil jeg prøve å presentere min mening om hvorfor det er sånn. Min utdanningsbakgrunn, hypnoterapi og humaniora, gir meg et helhetlig syn hvor jeg trekker inn arven etter Sigmund Freud, en tradisjon som fokuserer på hvordan friksjon mellom kultur og natur skaper ubehag i mennesket.
Min erfaring er at vi mennesker har en innebygd utbedringsrettet tenkningsmekanisme som, på en veldig ”plastisk måte”, gjør oss i stand til å tilpasse oss og bearbeide vonde følelser. Denne mekanismen fungerer utmerket, og i prinsippet kan alle forandre sine vonde følelser til det motsatte. Men det finnes også tenkningsmekanismer i oss mennesker som er ”feilinstallert” av kulturen, og som hindrer utbedringsinnstilt tenkningsmekanisme i å utføre sin oppgave. Den gode forbedringsmekanismen er basert på selvaksept og er ganske enkelt i sin virkning så lenge den ikke er motarbeidet. De verste eksemplene på psykiske plager kan finnes nettopp hos mennesker som ikke klarer å anvende den gode, naturlige utbedringsmekanismen på sine tanker og følelser.
Traumatisk frykt oppstår ganske tidlig i oss mennesker. Den sitter i oss og påvirker valgene vi foretar på vei gjennom livet. Våre liv er ofte resultat av fryktpåvirkete valg. Vi sitter igjen med et liv som er trygt på en eller annen måte, men har lite med vår realisering å gjøre. Et urealisert liv stadig forsterker de gamle og samtidig generer nye dårlige følelser. De følelsene skaper stress i oss, angst og i sin tur depresjon. Det er mange mennesker som prøver å undertrykke dårlige følelser gjennom livsløpet ved bruk av avhengigheter som røyk, mat, søtsaker, alkohol, selvmedisinering, shopping, sex, makt osv. Bruk av maktstillinger for bearbeidelse av egne dårlige følelser dramatisk sykeliggjør et samfunn.
Dette er bare en liten del av komplikasjonene som kan oppstå når ubehandlet traumatisk frykt overtar livet vårt. Det mest interessante spørsmålet er: ”Hvorfor i all verden kan man ikke gjøre noe med det, når man har en egnet, innebygd i tankene sine, utbedringsmekanisme?” Man kan gjøre mye selv ved å utføre forskjellige øvelser, eller ved å få profesjonell hjelp, men det er relativt få som velger en vei hvor man møter sine dårlige følelser og jobber direkte med dem.
Hvorfor er det så vanskelig å akseptere at et liv består av både gode og dårlige følelser, og at mental overlevelseskunst består av å vedlikeholde de gode og jobbe med dårlige?
Svaret for meg ligger i hvordan vi forholder oss til samfunnet og kulturens krav og forventning om visse prestasjoner og ”vellykket” atferd. Frykt for å bli avvist og forlatt gjør at vi pynter på vår tilstand, lyver for å være perfekte slik som det ”forventes” av oss. Vi feier bort dårlige følelser for fortsatt å være ”en perfekt vare” i ”det perfekte markedet”. Kulturens press skaper på en side effektivitet når vi bøyer oss for felles normer, men på den andre siden slår det av mekanismen som i sin natur er installert i oss for å utbedre og vedlikeholde vår egen psyke. Jeg mener at Arendals strev etter perfeksjonisme er proporsjonal med omfanget av psykiske plager hos mennesker her. Psykisk belastede voksne, med feil innstilling i forhold til egne følelser, traumatiserer barn, og slik oppstår og holdes ved like en ond sirkel som i seg selv genererer tilstanden videre.
Sanjin Salahovic
Reg. Homøopraktiker MNLH
Hypnoterapeut og tankefeltterapeut MAEPH