Avhengigheter er underlagt vårt behov til å bearbeide de følelsene vi ikke liker. Hvis man for eksempel slutter å røyke hva skal man gjøre i stedet? Hva kan man gjøre med de dårlige følelsene som gjorde at vi røykte i utgangspunktet? Det som da pleier å skje, er at vi erstatter røyking med en annen avhengighet. Den nye avhengigheten er som oftest mat eller søtsaker, men det finnes mange andre avhengigheter, mesteparten skadelige. I noen tilfeller utvikles det avhengigheter som i en viss grad kan ansees som positive, som for eksempel trening. En metode som noen hypnotisører bruker er å erstatte røyking med for eksempel vanndrikking. Denne metoden går altså ut på å finne på noe som ikke er skadelig og som pasienten kan bli avhengig av i stedet for røyk. Dette kan virke vel og bra, men det er ikke alltid det funker. Noen klarer å gi slipp på avhengigheten til fordel for en annen, noen ikke. La oss ikke glemme at følelsen, avhengigheten er underlagt til, i utgangspunktet ikke er borte bare fordi vi erstatter en avhengighet med en annen. Denne følelsen forblir, og den blir sterkere med tida. Mange begynner å røyke igjen fordi de veier fordeler og ulemper mellom forskjellige avhengigheter. De ender opp å velge det som for dem virker best av to onder. Ofte hører jeg historier som forteler om tilbakevending til røyk fordi det opplevdes bedre å røyke enn for eksempel å legge på seg. Andre forteller om oppførsels-/følelsesforandringer. De blir lettere irritert, utålmodige og usosiale, familieforhold forandres.

Når jeg først skal hjelpe mine pasienter med å stumpe røyken, deler jeg dem til å begynne med inn i to grupper:

1.) De som vil kutte røyken men ikke vil gjøre noe med følelsene røyken er underlagt til.

2.) De som anerkjenner forbindelse mellom de to og som vil gjøre det lettere for seg selv idet de kutter røyken. De lærer å leve med seg selv og respektere følelsene sine i et røykfritt liv.

Som sagt, de som tar røyken for å være en vane som kommer ”ut av løse lufta” og vil ha den til å forsvinne på samme måte, pleier ofte å bli avhengige av noe annet når de først klarer å få stumpet røyken. De heldigste finner på noe sunt: trening, naturliv, en eller annen form for aktivitet som kan roe dem ned og motarbeide de følelsene som søker røyken. Dette virker av og til, og er i harmoni med populære forestillinger om et sunt liv. Men hvis de begynner å finne lykken bare i ”fjellene” eller i å løpe hver dag flere kilometer, da snakker vi jo igjen om en ny form for avhengighet. Hver form for avhengighet sliter ut vår indre mentale kapasitet på bekostning av noe annet.

Noen av dem klarer ikke å slutte i det hele tatt, og finner ut at de får det for vanskelig uten røyk. Fordommen om at en vane er noe som ikke har noen tilknytning til følelsene forblir. Slik ender de opp i en urokkelig posisjon – de kan ikke få hjelp med å behandle følelsene sine fra en terapeut, og dermed heller ikke lære en god framtidig strategi og teknikk som de kan behandle følelsene sine med. De erkjenner røyk som noe uunngåelig og nødvendig for å holde ved like sin mentale balanse.

De som derimot aksepterer tanken om at røyk har en innvirkning på vårt permanente behov til å roe oss ned, og til å bearbeide følelsene som gjør livet vanskelig for oss, er vinnerne. De kutter ikke bare ut røyken, men de lærer å forholde seg til følelsene sine på en ansvarlig måte. De utvikler i løpet av veldig kort tid sin emosjonelle og introspektive intelligens. De lærer å bruke sine gode følelser som en ressurs og forvandle de dårlige følelsene til gode, positive følelser igjen. De får et utviklingsrikt, friere og mye mer harmonisk liv uten behov for avhengighet.

Det er altså mulig å kutte ut røyk for begge de tidligere nevnte grupper, men livskvaliteten i tiden etter røykeslutt er adskillig forskjellig i de to gruppene. Når det gjelder antall timer, er det for meg som terapeut stort sett det samme med begge gruppene. Til syvende og sist, er det pasienten selv som velger hvilken retning han vil ta.

Sanjin Salahovic

Reg. Homøopraktiker MNLH

Hypnoterapeut og tankefeltterapeut MAEPH

-BA i kultur og samfunnsfag-