Alt levende i naturen, fra de enkleste encellede organismer til planter, dyr og mennesker, har noen behov som bør være oppfylt for at de skal kunne trives i sin tilværelse. For å leve et helhetlig og sunt mentalt liv må vi mennesker, i tillegg til våre fysiologiske behov, tilfredsstille våre mentale behov. Behov for intimitet, bredere sosiale forbindelser, følelse av selvstendighet og kontroll over eget liv og opplevelse av at livet har en hensikt og er fylt med mening, er noen av de viktigste. 

Føler du deg trygg i hverdagen? Har du et bredt sosialt nettverk, og deltar du i aktiviteter til nytte for fellesskapet? Er du fornøyd med din status i samfunnet? Har du en følelse av kompetanse og mestring?

Har du en følelse av selvstendighet og kontroll? Hvordan blir dine behov for oppmerksomhet og nærhet dekket? Får du nok utfordringer i livet ditt og jobben din? Det er det vi kaller for ”grunnleggende menneskelige, mentale behov”.

Mangel på tilfredsstillelse av ett eller flere av de behovene forstyrrer vår indre psykiske balanse.  Utviklingen pågår sakte, og hvis vi ikke gjør noe, vil vi med tida bli frustrerte og stressa. Vi opplever én eller flere følelser som kan skape ubehag og lidelse – angst, sinne, misunnelse, sjalusi, hat, bekymring…  Etter hvert, når hjernen har prøvd å avhjelpe dette ubehaget i form av enorme mengder energi, føler vi oss naturligvis slitne og depressive.

Situasjonen fortjener en eller annen form for behandling, og da blir en eller annen type avhengighet gjerne menneskets mest populære valg. Ved å røyke, overspise søtt og mat, handle på impuls osv. får man virkelig forandret kjemien i kroppen, og man kan oppleve et kick av glede og energi. Problemet er bare at dette varer så kort. Derfor må det gjøres ofte, og slik blir vi avhengige. Også er det sånn at avhengighet er noe som vanligvis forbinder med noe godt. For eksempel å få belønning i form av godteri fra foreldrene sine, eller å spise det med kamerater. Røyke første siggareten med venner. Alt dette skaper gode følelser som vi vil trøste oss med eller gjenoppleve når vi vokser opp og møter livets harde utfordringer. En bit mat eller noe søtt, en røyk kan assosieres med fortidens gode opplevelser. Noen mennesker som sliter med overdrevent matinntak, for eksempel, rapporterer at de alltid ble tilbudt mat fra foreldrene, og at det å ta imot og å spise den kan være en måte å behage foreldrene sine, eller få trøst, på. Følelser av kjærlighet og støtte fra  foreldrene sine kan alltid, som en slags erstatning, oppnås ved søtsaker og matinntak når man i voksen alder blir utsatt for en eller annen negativ følelse. Gode følelser har en tendens til å overkjøre dårlige – i tilfellet av avhengigheter bare for en liten stund. Virkelige problemfølelser ligger i dybden og krever at man behandler dem. Altså, i stedet for å midlertidig “bedøve” virkninger, begynner man å jobbe med årsaker.

Avhengighet er et uendelig spill som fungerer som en ond sirkel – jo mer man prøver å hjelpe seg selv, desto verre blir det. Og det er mange som prøver og prøver i en årrekke. Til og med livet ut. Derfor er produksjon og salg av stoffer man kan bli hekta på den rikeste næring etter energi og våpen. Avhengighet forandrer kroppen. Når det gjelder mat og søtt, viser den indre konflikten seg i kroppsvolumet. Her kan man si at kroppen på en måte gjør menneskets indre synlig. Skader pga. røyking er enda verre… Spilleavhengighet og impulsshopping ødelegger familier. Listen er nesten ubegrenselig…

Så hvordan kan man bryte ut av den onde sirkelen? Kan man gjøre det Aleksander den store gjorde da han med sitt sverd skar gjennom Gordiske knuten? Svaret er faktisk ja. I det øyeblikket man innser at det er årsakene det bør gjøres noe med, og ikke virkningene, kommer man inn i en positiv sirkel – man skjærer gjennom sin egen ”knute”. I stedet for å fortrenge følelsene med bruk av noen som helst avhengighet, begynner man å gjøre noe med dem.

Fysikken har en lov som kalles ”den første termodynamiske loven”. Den sier: ”Energi kan ikke forsvinne, den kan bare forvandles fra en form til en annen.” Det samme kan sies for følelser. De kan ikke forsvinne, men bare forvandles fra positive til negative, eller omvendt. Så, jobben er å gjøre noe med de negative følelsene og få den positive sida på vår indre følelsesskålvekt til å bli tyngre. Det høres kanskje rart ut at man for eksempel  kan gjøre en traumatisk opplevelse til noe positivt. En mer utførlig forklaring krever mer plass, men det står fast: ”Ja det er mulig!” Det hjelper lite å late som man er lykkelig og glad. «Å gjøre gode miner til slett spill» er en dårlig strategi for et godt liv. Dårlige følelser må man gjøre noe med.  Etter at man har begynt å gjøre noe, skjer det noe virkelig interessant. Man begynner å oppleve at man står friere til å stake ut sin egen utviklingsvei igjen, og dette kan farge livet med glade, nyanser og opplevelser man ikke har hatt på lenge. Denne gangen forhåpentligvis permanent.

Abraham Harold Maslow (1908–1970) var en russisk-amerikansk professor i psykologi som rangerte menneskenes behov i en pyramidal form. Denne pyramiden ble oppkalt etter ham som ”Maslows behovshierarki”. Han betonte viktigheten av fokus på positive kvaliteter hos mennesker. Det er det motsatte av å sette fokus på og håndtere bare symptomer. Det er opp til leseren å se på bildet av Maslows pyramide og tenke over sin egen situasjon. Er det et sted på vei oppover til toppen av pyramiden man kanskje har stoppet opp? Hvis ja, hvilke grunnleggende menneskelige behov er ikke tilfredsstilt? Og da er man bare ett skritt langt fra å fjerne hindringer og fortsette oppover pyramiden på vei mot selvrealisering. Med alle de gode følelsene som en slik vei innebærer. Så følger kroppen også med – uten noen som helst negativ avhengighet.

***Oversettelse av engelske uttrykk i bildet av Maslow’s pyramide

SELF-ACTUALIZATION – selvrealisering

morality – moral

creativity – kreativitet

spontaneity – spontanitet

problem solving – problemløsing

lack of prejudice – fravær av fordommer

acceptance of facts – anerkjennelse av fakta, det å godta fakta

—————————————————————

ESTEEME – aktelse, respekt

Self esteem – selvtillit

Confidence – tillit

Achievement – oppnåelse, meritt

Respect of others – respekt for andre

Respekt by others – respekt fra andre

———————————————————–

LOVE/BELONGING – kjærlighet/tilknytning, tilhørighet

Friendship -vennskap

Family – familie

Sexual intimacy – seksuell intimitet

————————————————————

PHYSIOLOGICAL – fysiologisk

Breathing – pusting

Food – mat, ernæring

Water – vann

Sex – sex

Sleep – søvn

Homeostasis – kompensering

Excretion – utskilling av avfallsstoffer som svette, urin og avføring

——————————————————————–