Det kan synes sånn, hvis du kjenner godt etter, at mange deler av livet ditt fungerer (eller kunne fungere) veldig bra, men du lar et utilfredsstillende aspekt dominere alt.  Hvis du synes det er vanskelig å kartlegge og gjøre rede for alle dine egne grunnleggende mentale behov på en gang, kan det være lettere å tenke nøye gjennom bare ett eller to av dem om gangen.  Arbeid deg gjennom lista over en tidsperiode du kan mestre, mens du hele tida leter etter fornuftige måter å få tilfredsstilt så mange behov som mulig. Og husk: intet er ideelt.

FØLER DU DEG TRYGG?
Føler du for eksempel at du mestrer jobben, eller føler du deg truet av sjefens blikk? Er du redd for sosiale situasjoner hvor du ikke kjenner noen? Føler du deg mobbet? Har du blitt angrepet på gata eller i et forhold, og frykter at det skal gjenta seg? Er ditt levebrød eller hjemmesituasjon i fare? Hindrer din frykt deg fra å gjøre de tingene du vil gjøre? Er det slik at fysisk sykdom og smerte får deg til å føle deg usikker og bekymret? Føler du deg sårbar fordi du er eldre og svakere enn du en gang var. Har du mennesker i ditt liv som er viktige for deg og som du er viktig for? Eller har du opplevd tap? Har for eksempel et nært forhold nettopp opphørt? Sørger du over noen som nettopp har dødd? (Tap og sorg kan naturligvis få oss til å føle oss triste og ensomme. Men hvis du er helt fortapt i sorg over noen som døde for minst to år siden, da er det ikke lenger en normal sorg.) Har du mistet kontakten med venner eller sluttet å treffe dem i det siste? Er det i det minste én person som du kan være deg selv sammen med, ha det moro og dele dine gleder og bekymringer med?
HAR  DU ET BREDERE SOSIALT NETTVERK?
Kjenner du for eksempel folk utenfor den nære familie og nære venner? Hjelper du andre, for eksempel naboer og BEKJENTE gjennom frivillig arbeid av noe slag? Er du engasjert i en kirke eller en annen religiøs institusjon? Er du engasjert i nabolagsprosjekter eller lokalpolitikk, eller deltar du i noen fellesaktiviteter, så som lokal dramagruppe, fotballag, aerobics …? Har du sluttet å delta i regelmessige aktiviteter på grunn av at noe har forandret seg? For eksempel et nyfødt barn eller et handikap eller en kronisk sykdom? Har du trukket deg tilbake fra aktiviteter pga at du mistet interessen etter at du ble deprimert?
ER DU FORNØYD MED DIN STATUS I SAMFUNNET?
Føler du deg vel for eksempel med hvordan du ser på deg selv, og hvordan du tror at du blir sett av andre? Føler du deg tilstrekkelig verdsatt for det du gjør? Føler du at du burde oppnå mer, eller at andre gjør det bedre enn deg? Føler du at du passer inn? Føler du deg underlegen eller fiendtlig overfor andre, og er du ofte sjalu på dem? Lengter du etter det du ikke har?
HAR DU EN FØLELSE AV KOMPETANSE OG MESTRING?
Gjør du det du vil med livet, eller har dine interesser utviklet seg i en annen retning? Nyter du hvordan du tilbringer tida di, og føler du at du blir tilstrekkelig utfordret, eller føler du deg frakoblet fra det du virkelig er og kan? Føler du deg misfornøyd, ikke utfordret, at du sitter fast eller kjeder deg? Kanskje nettopp fordi det ikke er noe mer du kan oppnå på jobb, eller fordi barna dine har blitt store og er reist hjemmefra?
HAR DU EN FØLELSE AV SELVSTENDIGHET OG KONTROLL?
Har du for eksempel tilstrekkelig ansvar på jobben, eller for lite eller for mye? Kan du ta ansvar for viktige avgjørelser i livet ditt? Har noen i ditt liv for mye innflytelse eller makt over deg? Har du nylig mistet følelsen av kontroll, kanskje på grunn av uventet sykdom, eller at en ny person har begynt på jobb, eller fordi du må tilpasse deg og ditt liv til vanskelige svigerforeldre? Synes du at du burde være i stand til å kontrollere ting som du faktisk ikke kan kontrollere, så som hvor bra dine barn gjør det på eksamen, og klandrer du deg selv hvis ting ikke går så bra som de burde?
HVORDAN BLIR DINE BEHOV FOR OPPMERKSOMHET DEKKET?
Vi trenger alle å motta og vise oppmerksomhet, men oppmerksomhet er en form for næring, og som ved mat trenger vi den riktige typen, riktig mengde, til riktig tid. Tilbringer du for mye tid alene? Føler du deg for sjenert til å markere seg selv, eller at ditt nærvær ved noen anledninger betyr lite for andre?  Er du ofte under dominans av en person som stjeler oppmerksomheten din og tapper din energi i samspillet. Deltar du i visse aktiviteter bare for å oppnå oppmerksomhet, for eksempel ved å engasjere deg i politikk eller ”åndelige” aktiviteter, eller bare fordi den nye kjærligheten i ditt liv er engasjert i det? Hvor mye oppriktig oppmerksomhet gir du til andre folk? Er du interessert i hva andre mener og gjør, eller bare i hvordan deres meninger og handlinger påvirker deg? Får du oppmerksomhet ved å være deprimert?
FÅR DU NOK UTFORDRINGER AV LIVET DITT OG JOBBEN DIN?
Vår oppfatning av mening og hensikt i livet kommer fra våre forsøk på å få ting gjort. Har du aktiviteter som interesserer og utfordrer deg? Lærer du fremdeles, utvikler du nye ferdigheter? (Selv om du kanskje er pensjonist, kan du ikke pensjonere deg fra livet: du trenger å strekke deg mentalt og fysisk og sette realistiske mål for deg selv, uansett hvor gammel du er.) Byr du på deg selv for andre som trenger deg? Har du en overordnet filosofi eller tilnærming til livet som hjelper deg til å se på tilværelsen som virkelig meningsfylt? Vier du deg til noe som er større enn deg selv: en sak, en sport, en religion, en skole, en fellesaktivitet eller en politisk bevegelse? Husk at livet tilbyr lite mening til late mennesker!  Bare de som lar seg utfordre og engasjerer seg i verden, opplever mening i livet.
DET ER IKKE SÅ VANSKELIG SOM DU TROR
Noen ganger har depresjon en uventet enkel forklaring, og den er ikke så enkel som du forventer.  Det er sånn fordi de følelsene som vekkes av så mye elendighet og bekymring, hindrer deg i å se det som ofte er åpenbart for andre folk…